Det rasistiske kapitalistiske systemet har igjen forårsaket den samme tragedien – helt ned til de tryglende siste ordene delt av både George Floyd i Minneapolis og Staten Island’s Eric Garner. Dette har utløst noen av de største protestene Minneapolis-området har sett, og lignende aksjoner har allerede spredt seg til andre byer som Los Angeles og Memphis.

[Source]

Mandag kveld klokka 20 ble politiet ringt av dagligvarebutikken Cup Foods i Sør-Minneapolis for å undersøke en påstått forfalskningssak. Noen timer senere ble en rutinemessig uttalelse publisert av politiet med den uskyldige tittelen: “Mann dør etter en medisinsk hendelse under samhandling med politiet.”

Men over natten raknet det offesielle narrativet etter at en video av to politimenn som sto over en svart manns kropp gikk viralt. I opptakene tatt av et øyenvitne ser man en av politimennene med kneet på mannens nakke mens han ber: “Jeg kan ikke puste! Vær så snill, jeg kan ikke puste! Jeg dør!” Og mens han fortsetter å gispe desperat i flere minutter, spør en av politimennene han i en irritert tone: “hva vil du?” Bare noen timer senere ble George Floyd erklært død.

Den opprinnelige uttalelsen fra politiet hevdet at de fant en mann mistenkt for å være i påvirket tilstand. Uttalelsen informerte publikum om at politiet ringte etter en ambulanse for noen som “Led av medisinsk nødstilfelle” – uten å nevne at en politimann med kneet på nakken hans kanskje påførte dette “nødstilfellet”.

I løpet av tirsdag morgen, dukket det opp flere bilder og videoer på sosiale medier. Et bilde viser fire politimenn totalt, og tre av dem står tilfeldigvis rundt mens deres kollega kneler på George’s nakke.

En protest ble raskt organisert gjennom Facebook av Black Lives Matter Minnesota for tirsdag kl.17. Ved kl.15, ble de fire offisererne involvert – Derek Chauvin, Thomas Lane, Tou Thao og J. Alexander Kueng- sparket. Men folk hadde allerede begynt å samle seg utenfor Cup Foods.

Midt i coronavirus-utbruddet var det usikkert hva slags respons oppfordringen til handling skulle få. Men etter en lang vinter, og i midten av den verste økonomiske krisen i USAs historie, og med millioner opprørt over resultatet av primærvalget i USA, var det ulmende sinnet i samfunnet klart til å bryte ut på overflaten. Dette blir det 49-ende politimordet av en svart mann i Minneapolis alene siden 2000, og det var tydelig at nok var nok – pandemi eller ikke.

Protest-arrangører delte ut beskyttelsesmasker, hånddesinfeksjonsmiddel, og flasker vann til alle som trengte det og det ble oppfordret til sosial distansering. På det største var protesten flere kvartaler lang, ettersom hundrevis marsjerte fredelig, bærende på skilt som “Black Lives Matter” og “Jeg kan ikke puste!”, samt ropte, “Fuck Trump!” og “Ingen Rettferdighet Ingen Fred!”

Den ukontrollerte vreden og følelsen av maktesløshet ble uttrykt gjennom noen få knuste vinduer på politibiler da marsjen nærmet seg til politihuset på Lake St. og Minnehaha Ave. Politiet gjengjeldte dette ved å sende tåregass inn i mengden, som inkluderte barn, foreldre, og besteforeldre. På Onsdag morgen avga ordføreren Jacob Frey en uttalelse for arrestasjonen av politimannen som drepte George Floyd.

En liten mengde samlet seg spontant utenfor politihuset den kvelden. Utvilsomt hadde størrelsen på protestene vært enda større hvis det ikke hadde vært for COVID-19. Livestreamer ble sett av flere tusen seere, som ga overveldende støtte til demonstrantene.

Selv om demonstrantene sto stille på gata med armene hevet opp og ropte slagord som “Jeg får ikke puste”, og “hendene opp, ikke skyt”, tåregasset politiet mengden igjen. Noen av demonstrantene tok lokkene av store søppelkasser for å bruke dem som et skjold mot runder skutt av politiet, og alle som prøvde og kaste ting på politiet fra bak de provisoriske barrikadene fikk med det samme beskjed om å stoppe av andre demonstranter.

Bare noen få uker tidligere sto politiet rolig ved statens hovedbygning i nærliggende St.Paul mens bevæpnede demonstranter krevde at guvernøren skulle gjenåpne økonomien. Rase- og klassesammensetningen av protesten i St.Paul var avgjørende annerledes – hvit og småborgerlig. Men siden politiet er et verktøy for å forsvare privateiendom og kapitalistenes profitt var demonstrasjonen for å gjenåpne økonomien forsvart av politiet. Men protestene for rettferdighet for drapet på George Floyd – som ved roten er en protest mot systemet som er avhengig av rasisme for å utnytte og splitte arbeiderklassen – kan ikke tillates for de samme tjenestemenn.

Så langt har demonstrasjonene i stor grad vært spontane, et produkt av den akkumulerte vreden som nå blir frigitt, akkurat som en trykkoker når den finner en feil ved beholderen. Som Ferguson-bevegelsen som brøt ut på en veldig lik måte, har det rettferdige sinnet fra samfunnet blitt møtt av politivold og represjon. Som svar skal flere demonstrasjoner bli holdt på Torsdag og Lørdag. Men bevegelsen er lederløs, og dermed også retningsløs.

Flere fagforeninger har publisert uttalelser som fordømmer Minneapolis Police Department og krever at bystyret handler. Men vi trenger mye mer fra den organiserte arbeiderbevegelsen! De burde koble opp direkte med protestene og mobilisere sitt medlemskap for å flomme gatene. Med 364,000 fagforeningsmedlemmer gjennom hele staten, kunne hele byenes gater blitt immobolisert hvis fagforeningenstoppen tok aksjon. Det er arbeiderklassen som har makten til å stenge alt ned ved å holde tilbake sitt arbeid! En storby-generalstreik – på linje med 1934 Teamsters Striken – ville fått myndighetenes oppmerksomhet! Til syvende og sist ville det stille spørsmålet: Hvem burde styre samfunnet?

Selv om noen drar nytte fra kaoset og uordenen som kommer naturlig fra en spontan, lederløs bevegelse med å stjele fra butikker, og til og med brenne ned bygninger, er ikke disse aksjonene en funksjon av protestene, men et produkt av det systemet som politiet forsvarer. Kapitalisme skaper en verden av overflod i de store butikkene, mens hærer av sultne mennesker ikke har råd til å kjøpe varene innenfor butikkenes dører, og luksusleiligheter står tomme i midten av en boligkrise. Disse motsetningene har blitt forverret av den økonomiske katastrofen som har rammet arbeiderne og de fattige. Gjennom hele USA har i dag 41 millioner arbeidere mistet jobbene sine siden Mars, inkludert hele 39% av lavtlønnede arbeidere som tjener mindre enn $49,000 USD (cirka 470,000 kr – red.). 35% av husholdninger med barn rammes nå av matusikkerhet. Dette har ført til en eksplosiv følelse av vrede som søker etter et uttrykk.

Allikevel har elementer av organisering blitt sett i embryo i de første 48 timer av denne bevegelsen, slik som distribuering av masker, håndrensere, og andre donasjoner til de som trenger det. Vi ser også bevis på at store deler av demonstrantene er i perfekt stand til å “opprettholde orden” hos seg selv. For eksempel, da enkeltindivider prøvde å kaste søppel på politiet ble de stoppet av resten av demonstrantene for ikke å gi politiet en unnskyldning til å bruke enda mer vold.

For å ta bevegelsen til neste nivå burde den organiserte arbeiderbevegelsen aktivt koble opp til demonstrantene i erkjennelse av arbeidernes felles kamp mot det rasistiske kapitalistiske systemet. Med fagforeningens ressurser og medlemstall hadde bevegelsen fått en helt annen karakter. Politiet ville blitt mindre villig å skyte tåregass på flere tusen brannmenn, jernarbeidere og stålarbeidere! Men hvis de fortsetter å gjøre det mot den bredere massen av arbeidere kunne disse utløse en mye skarpere krise for regjeringen – og det ville ikke være begrenset til the Twin Cities.

Til tross for Minnesota sin “snille” fasade, er det en stat med noen av de høyeste nivåene av raseulikhet i landet, og det enorme sinnet og frustrasjonen er påvisbare. Før COVID-19 levde bare 7% av hvite fra Minnesota under den offisielle fattigdomsgrensen, i kontrast til 32% for svarte innbyggere. Offisiell arbeidsledighet for svarte folk var nesten tre ganger så høy som den for hvite. I tiår var svarte familier forhindret i å kjøpe eiendom designert “hvite nabolag” gjennom såkalte “racial covenants” forankret i bekjentgjørelser skrevet mellom 1910 og 1950. Dette er institusjonalisert rasisme, rett og slett, og det er fastkoblet inn i amerikansk kapitalisme.

Som en regel patruljerer ikke politi sine egne nabolag. De blir ofte rekruttert fra de mest reaksjonære delene av samfunnet og blir utløst på fattige- og arbeiderklassenabolag for å terrorisere den befolkningen de forakter. Det er derfor at det å kreve “samfunnskontroll” av politiet, og for at politiet må patruljerer nabolag de kommer fra, er en idé mange tenker på hver gang en hvit politimann dreper en svart person på gaten.

Men det er umulig å etablere samfunnskontroll over våre egne nabolag og garanterer vår sikkerhet mens det eksisterer en fundamental ulikhet i alle andre aspekter av livet. “Likhet for alle liv” kan bare blir gjennomført ved å avskaffe kapitalisme og med å erstatte den kapitalistiske staten med en som er demokratisk styrt av arbeiderne. Politiet er en del av det kapitalistiske statsapparatet som forsvarer den lille minoriteten som eier produksjonsmidlene. Ingen mengder av tilsynstiltak eller gjennomgangs-styrer vil endre den undertrykkende naturen av disse organene.

Arbeiderne kan ikke stole på det kapitalistiske politiet til å forsvare oss. Minneapolis Regional Labor Federation burde organisere nabolagskommitteer til selvforsvar og samle begge de organiserte og uorganiserte arbeiderne, samt de arbeidsløse for å mobilisere seg på et øyeblikks varsel et svar på politiets vold i arbeiderklassenabolag – vi kan forsvare oss selv kollektivt!

Likeså er det nylige kravet for “handling” og “rettferdighet” ikke konkret nok. Hva slags handling? Rettferdighet for hvem? Hvordan ser rettferdigheten ut når hele systemet er skyldig?

Sammenlignet med mange andre lignende saker har ordfører Frey vært mer aggressiv i å holde politimennene ansvarlig- fordi han vet at han sitter på dynamitt. Men vi burde ikke stole på dette verktøyet for det demokratiske parti og byenes kapitalister. Heller ikke burde vi tror at FBI, som har blitt kalt inn for å etterforske, kan gi oss “rettferdighet” på noen måte eller form.

Politi-institusjonen som helhet er fylt med rasisme og maktmisbruk av systemet den opprettholder. Å bare kvitte seg med noen få “råtne epler” gjør ingenting for å fundamentalt endre klasseforholdene som skaper slike tragedier. Selv hvis politiet er på sin “beste oppførsel” i en tid, vil til slutt et annet utenomrettslig drap av en annen tjenestemann “ute av kontroll” skje.

For å opprettholde systemet hvor en liten herskende klikk kan undertrykke de aller fleste i samfunnet er de nødt til å splitte oss opp på bakgrunn av rase, nasjonalitet, religion, seksualitet, kjønn, og alt annet de kan tenke ut. Når en del av arbeiderklassen skylder på andre for at de har en større del av paien, kan kapitalistene sove godt fordi de vet at de eier hele bakeriet. En sosialistisk revolusjon vil ikke umiddelbart slette alle de fordommene til det kapitalistiske systemet, men det vil knuse dens fundament slik at vi kan demontere det fra bunnen opp.

Før han også ble myrdet av politiet i Chicago forklarte Fred Hampton:

“Vi skal bekjempe rasisme, ikke med rasisme, men vi skal bekjempe den med solidaritet. Vi sier at vi skal ikke bekjempe kapitalisme med svart kapitalisme, men vi må bekjempe det med sosialisme…vi skal bekjempe [reaksjon] ved å samle oss alle sammen og utføre en internasjonal proletarisk revolusjon. »

Som vi [Socialist Revolution, den Amerikanske seksjonen av IMT – red.] forklarer i vårt program: “Reparasjoner for århundrer av utnytting, rasisme, og undertrykking kan bare bli gjennomført med å avskaffe kapitalisme og bygge sosialisme”.

Bli med i IMT og kampen for å gjøre dette virkelig!