Venezuela: Deklarasjon til det revolusjonære folket- før det imperialistiske angrepet, må vi gå til offensiv

Den venezuelanske delen av IMT, Lucha de Clases, gikk ut med en appell mot den imperialistiske aggresjonen, der de forklarer at eneste måten å møte den på er med revolusjonære tiltak. Denne appellen ble tatt opp og godkjent av en rekke revolusjonære organisasjoner i Caracas. I dag den 23. februar vil det bli holdt en aksjon med følgende standpunkt.

[Source]

I Venezuela er et nytt reaksjonært kuppforsøk, ledet av imperialismen og oligarkiet, under vei. Det er 20 år siden den imperialistisk støttede herskerklassen mistet direkte kontroll over den venezuelanske staten. Det Hvite Hus har nå besluttet å gjenopprette grepet sitt over den, ved å ty til et ubarmhjertig diplomatisk, økonomisk og militært press mot Nicolás Maduro. Målene til USA er kjent for alle: å kontrollere Venezuelas utallige rikdommer, å knuse den bolivarianske revolusjonen og å gjøre et eksempel ut av Venezuela for å avskrekke folke- og arbeiderbevegelser på kontinentet og i verden for øvrig. Vi har kommet til et avgjørende og definerende øyeblikk i den nasjonale klassekampen. Situasjonen krever en kraftig, revolusjonær respons.

Med Juan Guaidós selvproklamering som midlertidig president i Venezuela, er det forsøkt å opprette en parallell regjering under det Det Hvite Hus’ fjernstyring. Den imperialistiske marionetten som leder Nasjonal forsamlingen (AN), med opposisjonens flertall, har startet å utnevne diplomatiske representanter og ledere statlige selskaper i utlandet som CITGO. Dette ulovlige initiativet, ledet av USA, har blitt godkjent og anerkjent av mange latinamerikanske regjeringer under Washingtons tjeneste: den beryktede Lima-gruppen og Organisasjonen av Amerikanske Stater (OAS). Den europeiske unionen (EU), som også har tatt Guaidós side, har opprettet en kontaktgruppe med sikte på å legge til rette for en forhandlet utgang for Maduro under dekke av “frie valg”.

Yankee-imperialismen har tilranet seg enorme økonomiske ressurser tilhørende den venezuelanske staten – nærmere bestemt BCV – med løftet om å overføre dem til marionett-regjeringen. Bank of England har gjort det samme, og forhindrer en oversendelse til Venezuela på 1,2 milliarder dollar i gull. På mandag 28. januar annonserte Det Hvite Hus en rekke sanksjoner mot PDVSA, som inkluderer frysing av eiendeler i USA på syv tusen millioner dollar og blokkering av venezuelansk oljeeksport. Disse tiltakene pålegger også restriksjoner på energiselskaper som leverer råvarer, komponenter og fortynningsmidler nødvendige for oljesektoren, og produksjon av derivater som vil alvorlig kompromittere driften av PDVSA.

Hensikten til den amerikanske imperialismen er ganske tydelig. Sammen med de diplomatiske og økonomiske angrepene har det kommet utallige trusler om militære angrep av Trump, Pence, Pompeo og Bolton. I tillegg til møtet mellom General Mark Stammer, kommandør av Southern Command og representanter for den colombianske regjeringen de siste dagene, har det vært en økt transport av amerikanske militærfly gjennom flere karibiske øyer, og en forflytning av den britiske marinen til Curaçao (80km fra Venezuelas kyst). I tillegg har Trump satt inn Elliot Abrams som spesialutsending for Venezuela, den samme personen som organiserte logistikken og finansieringen av Contras i Nicaragua, og støttet operasjonene til dødsskvadronene i El Salvador og Guatemala for tre tiår siden.

Yankee-imperialismen håper å skape en spent situasjon på Venezuelas grenser – spesielt på grensen til Colombia – der de vil innføre antatte forsyninger av medisiner og mat uten autorisasjon fra den offisielle regjeringen, og under påskuddet av humanitær hjelp, brukes sivile – organisert i hjelpebrigader – som kanonføde. Juan Guaidó har kunngjort 23. februar som dagen den “humanitære bistanden” skal ankomme landet, derfor har han intensivert kallene sine til FANB om å utføre militærkupp så snart som mulig. På denne planlagte datoen kan en mulig voldelig konfrontasjon og til og med en eventuell massakre – begått av leiesoldater – gi en perfekt unnskyldning til å igangsette en direkte invasjon av amerikanske tropper i landet vårt.

De av oss som har skrevet under på denne erklæringen, går energisk imot den intervensjonistiske, destabiliserende og kupp-plottende manøvreringen til den amerikanske imperialismen mot Venezuela. For revolusjonære er det avgjørende å hindre at makten overføres tilbake til høyresiden uavhengig av hvordan dette scenarioet utvikler seg. Mellom linjene ser vi at Guaidós Landsplan er, å drastisk øke gjeldsgraden – denne gangen til IMF – og dermed påskynde privatiseringen av statlige selskap og offentlige tjenester. Dette vil bli ledsaget av brutale kontrareformer, som vil forsterke de store innstrammingene som de arbeidende menneskene står overfor i dag. For å foreta en aggressiv, makroøkonomisk tilpasningspolitikk med minst mulig motstand, krever de herskende klassene at arbeiderorganisasjoner som går imot denne politikkene knuses. Drap på samfunnsledere, arbeiderklasse- og bondeaktivister; en hensynsløs forfølgelse av alle på venstresiden og opphevelsen av de mest grunnleggende demokratiske rettene – vil ikke la seg vente. I tillegg vil hevnen som voldelige høyregrupperinger tørster etter å utføre mot Chavistaer, etter mange års nederlag og politisk marginalisering kunne bli ukontrollerbar.

Politikken med klasseforsoning og de halvferdige forsøkene til regjeringen har vist seg å være skadelig for bekjempelsen av reaksjonen. Vi har sett konstante appeller for fred og forhandliger, rettet mot de samme sektorene som forbereder seg på å drukne revolusjonen i blod. På den andre siden har regjeringen gitt nye innrømmelser til den kapitalistiske klassen, som de nylige tiltakene med liberalisering av valutaen og devalueringen av Bolívaren på et nivå høyere enn det parallelle dollarmarkedet, hvorav begge er i strid med arbeidernes interesser. Denne politikken fører bare til en demoralisering av arbeiderklassen og folket, som er revolusjonens motorkraft og de eneste som kan redde den fra dagens trusler.

Gitt alle disse potensielle scenariene, er det nødvendig å gjennomføre en rekke håndfaste og avgjørende handlinger, ikke bare for å beseire den nåværende imperialistiske offensiven, men også å gjennomføre strukturelle løsninger på alle de problemene arbeidermassene står overfor i dag. Når det gjelder behovet for å redusere reaksjonens trussel: er det ytterst nødvendig å arrestere Guaidó og oppløse den pro-imperialistiske Nasjonalforsamlingen, hovedagentene for den interne destabiliseringen i Washingtons tjeneste. Inaktiviteten på dette området har gjort det mulig for den amerikanske marionetten og hans medsammensvorne å fortsette med kupp-planene uten restriksjoner. Nylig sa Guaidó at han ikke utelukket å autorisere en utenlandsk militær invasjon.

På en annen side er det viktig å implementere en politikk basert på massenes organisasjoner og væpnede intervensjon, og et kall på internasjonalister til å støtte den bolivarianske revolusjonen utenfra. Med hensyn til det første, instruerte Maduro for noen uker siden for en styrking av de bolivarianske militsene, en etablering av mer enn 50.000 folke-forsvarsenheter over hele landet. Men etter kunngjøringen har vi ikke sett noen konkrete tiltak betydelige nok til å organisere et forsvar i nabolag, heller ikke av arbeidere i fabrikker og statlige institusjoner. Med farene tilstede i situasjonen, der de herskende klassene kan framprovosere en væpnet sivil konfrontasjon eller en utenlandsk militærintervensjon, har vi revolusjonære rett til å kreve at ordrene overføres til handling. Selv om vi er imot krig, tvinger volden som den borgerlige reaksjonen er villig til å utløse, oss til å være forberedte.

Ovennevnte må knyttes til kampen for å forbedre livsvilkårene for venezuelanske arbeidere, fjerne den enorme byrden av krisen fra ryggen og plassere den på de herskende klassenes skuldre. I lys av det presserende behovet for å hindre høyresiden tilbake til makten, må revolusjonære kjempe mot det nye reaksjonære angrepet, men ikke for å opprettholde den nåværende, kaotiske og nedverdigende tilstanden. I stedet må vi bygge et samfunn verdt å leve i, og verdt å forsvare våre liv med. På denne måten, og tatt i betraktning de kraftige amerikanske sanksjonene mot den venezuelanske økonomien, er det nødvendig å konfiskere alle de imperialistiske monopolene i landet, men også alle nasjonale selskap involverte i kuppet, og plassere dem under arbeidernes- og folkets kontroll. Dette må ledsages av en stans i utbetalingen av utenlandsk gjeld, nasjonalisering av banker uten kompensasjon og dannelsen av et statsmonopol på utenrikshandel, og dermed skape muligheter til å anskaffe ressurser til å finansiere en revolusjonær økonomisk beredskapsplan og legge til rette for etableringen av en planøkonomi under arbeidernes demokratiske kontroll. Nasjonalisering uten kompensasjon av de store eiendommene under kontroll av bonderåd og landlige kommuner må også stå sentralt i dette programmet.

Fengsel for Guaidó og hans medsammensvorne!

Ingen immunitet for kuppmakerne!

Oppløs den pro-imperialistiske Nasjonalforsamlingen!

Bevæpn og styrk de boliavarianske militsene!

Konfisker de multinasjonale imperialistsiske selskapene og de nasjonale monopolene involverte i kupp-planene!

Ingen flere konsesjoner til det parasittiske borgerskapet!

La kapitalistene betale for krisen!

Undertegnende:

Corriente Marxista – Lucha de Clases

Izquierda Unida Venezuela

Organización Regional de Trabajadores Socialistas de la Salud del Estado Vargas (ORESTVA)

Periódico Revolucionario Querella

Revolución o Muerte – Cátedra Che Guevara

Comité de Fábrica Heroínas de Aragua (Antigua Gotcha)

Frente Revolucionario 86 Contreras

Wiliam Prieto, General Secretary of SUTRAFOGADE

Union Delegates of the Smurfit Kappa company (Mill and Corrugated Plant Petare Division)