Ted Grant: 1913-2006

Tidlig den 20ende juli kom nyheten om at kamerat Ted Grant's bortgang, og det kun  dager etter at han hadde fylt 93 år.  Nyheten kom som et sjokk. Paa tross av alderen og en stadig forverring av tilstanden hans, hadde vi vent oss til han, han var blitt en del av landskapet.

Det kunne også virke som om Ted selv ikke trodde han skulle bli gammel eller død. Noe som forklarer hans  motstand  mot bursdagsfeiringer. Ved besøkene eg foretok på hans bursdager var han en total likegyldig til dekorasjonene på døren, det eneste som interesserte han var nyheter om politikk, den revolusjonære kampen og arbeidet til den internasjonale Marxist bevegelsen. Han var et menneske som levde kun for arbeider klassen's kamp og den sosialistiske revolusjonen. Slik var det like til det siste.

Ted Grant var født Sør Afrikansk, men bodde det meste av sitt liv i Storbritania. Han var født i 1913 i Germiston, like utforbi Johannesburg. Han fortalte det var måten de svarte arbeiderne ble behandlet på som vekket hans politiske interesse og engasjement, Fra en tidlig alder interesserte han seg for marxisme. Das Kapital leste han som 14 åring, det var begynnelsen på en livslang interesse for marxistisk teori.

Ted var inspirert av den russiske revolusjonen, men det var Ralph Lee som innviet han i trotskisme Ralph Lee var medlem i det Sør Afrikanske Kommunist Parti, han ble imidlertid ekskludert fra partiet på grunn av sin støtte til den venstre orienterte opposisjonen.

Det var vanskelige forhold for politisk arbeid  i Sør Afrika, og derfor flyttet begge kameratene til UK. I 1934 flyttet Ted til London, hvor han bodde hele livet sitt.

Like før den 2nde verdenskrigen var han frontfiguren for organiseringen av Arbeiderens Internasjonal (WIL), hvilket er opphavet til dagens organisasjonen. Senere ble WIL integrert med andre trotskyist grupper i forbindelse etableringen av det Revolusjonære Kommunistisk Parti (RCP). Ted var uhyre stolt av arbeidet til WIL og RCP. Publiksjonene fra denne perioden, inkludert Socialist Appeal, inneholder mye verdifullt stoff som fremdeles er viktig og har relevans. En del kan leses i The Unbroken Thread, en viktig antologi av Teds verk, det er planen at mye av dette materialet skal legges ut på våre web sider www.tedgrant.org

Drapet paa Trotsky

Mordet på Trotsky i August 1940  var et hardt slag for den unge og uprovde 4de Internasjonale. Situasjonen etter mordet ble også kaotiske for organisasjons skuten som nå manglet Trotsky's lederskap. Flere fundamentale feil ble da også resultatet. Resultatet var at organisasjonen mer eller mindre forsvant og det var bare i UK at organisasjon etter 1945  tok fatt i de nye forholdene.

Dette var som et resultat av den teoretiske kapasiteten til Ted Grant. Hans arbeid om økonomi, krig, den kolonialske revolusjonen, og stalinisme, forblir klassiske tekster innenfor moderne marxisme. Og danner grunnlaget for den videre utviklingen av Marxismen.

Det var de klassiske tekstene som var kilden til hans arbeid, Ted understreket gang på gang hvor viktig den marxistiske teorien var- skriftene til Marx, Engels, Lenin og Trotsky. Dette forklarer hvordan RCP overlevde de vanskelige årene etter krigen,- en tid med kapitalistisk høy konjunktur , og en tid som gjorde at bevegelsen ble redusert  til noen små isolerte lommer i Liverpool, London og Soer Wales. 

Det trengtes et stort pågangsmot til å fortsette arbeidet i en periode som var preget av  tilbakegang og tvil, slik situasjonen var for organisasjonen paa 1950 tallet. Men Ted var utrettelig, han hadde en sterkt tro på fremtiden til sosialisme og kommuniserte dette til alle han kom i kontakt med. Han var bevæpnet med et besmittende humør, noe som motarbeidet enhver form for pessimisme.

Hjulpet av kamerater som Jimmy og Arthur Deane, Pat Wall og flere andre lojale medarbeidere, kunne Ted holde liv i bevegelsen og faktisk styrke den. Perspektivet som var utarbeidet understreket viktigheten av aktivitet innenfor de store organsisasjonene til arbeider klassen. Systematisk og tålmodigt arbeid ville lykkes. I Storbritania betydde dette fagforeningene og The Labour Party.- og spesielt viktig var The Young Socialists.

Den Militante Bevegelsen

Som medlem i Swansea Young Socialists møtte eg Ted for første gang i 1960. Jeg ble overveldet av hans forståelse av marxismen, og av den enkle måten han uttrykte de mest kompliserte konsepter og ideer. De Unge Sosialister jobbet på den tiden med å etablere grupper i Liverpool, London, Tyneside, Swansea og Brighton.

Ideen til lanseringen av avisen Militant kom til i 1964. Det første møtet ble holdt i enkle omgivelser i en pub i Brighton. I begynnelsen var Militant bevegelsen liten og ubetydelig,, men innen femten år hadde den utviklet seg til å bli en vesentlig del av britisk politikk. En stund var den beskrevet som Storbritania's fjerde største politisk parti. Til tross for faktumet at vi ikke var et offisielt politisk parti, representerte Militant en circa 8000 medlemmer, samt et stort senter i London, tre MP'er, og flere fulltids medlemmer enn The Labour Party hadde.

Ideen til klassisk Marxisme samlet stor støtte innenfor The LP, og innenfor de fleste fagforeningene. Mye av grunnen til dette var arbeidet til Militant. Høyre siden og kapitalistene var bekymret. Det hadde vokst frem en bevegelse, som var annerledes enn de tradisjonelt sekteriske venstre frasksjonene.

I 1983 førte frykten for og framgangen til Militant, til en voldsom heksejakt .Det var et ønske om å "rydde opp". Ted og en rekke andre medlemmer i redaksjonen til Socialist Appeal ble kastet ut fra LP. "Vi kommer tilbake!" lød beskjeden ifra Ted under den årlige konferansen til Arbeider Partiet (LP). Forsøket på å skille marxisme fra arbeider bevegelsen var umulig, konstaterte han.

"Utenfor arbeider bevegelsen finnes det ingenting!" gjentok Ted gang på gang, og senerere tid har bevist at denne oppfatningen var korrekt. Allikevel, førte en kombinasjon av suksess innenfor bevegelsen og motstridende strategi til en ny konfrontasjon. Atter en gang blei det splittelse, Ted og en rekke likesinnet var imot bruddet med Arbeider Partiet, og var imot dannelsen av et uavhengigt parti som ville være i konkurranse med Arbeider Partiet om stemmene. Argumentasjonen var at det nye partiet skulle vare en "snarvei" til folket ble besvart med Ted's  karakteristisk humør, - "det er vel heller en "snarvei" rett utover stupet". Og slik ble det.

Eg husker humøret til Ted i tiden etter bruddet med Militant: "javel, det er den beste splittelsen eg har erfart!", erklærte han. Virkeligheten var derimot en helt annen. Oppløsningen av Sovjetunionen skapte en atmosfære av pessimisme på venstre siden. Marxismen ble angrepet fra alle kanter. Spørsmålet som presenterte seg- "Hva er vår plikt i slike omstendigheter?"

Forsvaret av de grunnleggende ideene til bevegelsen var svaret, en plikt vi har jobbet mot siden den gang. Utgivelsen av "Reason in Revolt' (en internasjonal suksess), saa Ted's bok "Russia- from Revolution to Counterrevolution" er blant de mest annerkjente tekstene. Vårt samarbeidet har ført til en rekke  bøker, artikkler osv, og det er et samarbeid eg anser som kulminasjonen av vårt politiske arbeide samt et nært vennskap som har vart i 46 aar- inntil idag morges.

Minner om Ted 

Ted Grant er velkjent for leserene av Socialist Appeal og www.marxist.com. Han var kjent som en marxistisk teoretiker av vesentlig betydning. Men hva med personen Ted Grant? Han var en svært medmenneskelig person- det stikk motsatte til stereotypen av en ond revolusjonær. Han var imøtekommende, lett å komme i samtale med og ville gjerne diskutere nesten alle temaer- i likhet med Sokrates ved Agora i Aten. Mene i dette tilfelle var det større sjanse for at diskusjonen befant seg på en buss holdeplass eller hos ‘fish and chip shoppen'. Hans motto kunne vel ha vært: "Jeg betrakter ingenting menneskelig som fremmed for mitt sinn"

Jeg husker en gang under mine studier ved Sussex Universitet, vi hadde overtalt en gruppe studenter til ideene våres, og organisert et møte med Ted som taler. Diskusjonen foregikk en lang stund, folk var trollbundet av hans kunnskaper. På et tidspunkt spørte en av de frammøtte om Ted hadde kjennskap til Skandinavia. "Ikke mye" var svaret, som han deretter utdypet med en times lang tale om politikken, historien og økonomien i Norge, Sverige og Danmark.

Interessene hans dekket et vidt spektrum, ifra football og hesteløp (tipping kunne han tillate seg), til litterature og kultur. Forfatterer som Jack London og Galsworthy var hans favoritter. "Han (Galsworthy) skildret bourgeoisien som de egentlig er, og de tilgav han aldri", sa han om Forsyte Saga. Et vanvittig insiktsfullt stykke litteære kritikk!  Derimot kunne vi aldri bli enig om James Joyce.

"Marx og Lenin passet ikke på helsen sin", pleide den helse bevisste Ted å si om grunnleggerene til den vitenskapelig sosialismen. En disiplinert diett bestående av frukt til frokost, og for det meste av sine år som avholds menneske var også en del av denne siden til Ted. Samtidig var han velkjent blant venner for sin voldsomme appetitt, han kunne spise verter fra hus og hjem ved besøk.    

Han var lite selvbevisst om sitt utseende til vanlig, men var han alltid paapasselig når han skulle på besøk til søsteren Rae i Paris. Ulik sin bror, var søsteren Rae veldig mote bevisst, noe som forårsaket et voldsomt "stress" kver gang han skulle på besøk til søsteren. Ted henvendt seg til kamerater om hjelp til å kjøpe ny dress til begivenheten, som han forklarte måtte være en "blue serge suit". Dette fordi søsteren likte denne type dress. Etter flere år med dette,- spørte noen Rae hva hun syntes om Ted's nye dress?- "Jeg ønsker for gudskyld at noen kan fortelle han  å slutte å kjøpe de forferdlige "blue serge suits!"

Ted som Kamerat

Ted kunne være en vanskelig person aa samarbeide med, spesielt i forhold til det skriftlige. Forstaaelsen av marxisme og insisteringen paa en feil fri anaylse gjorde samarbeidet til en krevende prossess. Manuskripter kunne leses flere ganger, teksten markers paa kryss og tvers med understrekning og uleslige kommentarer i marginene. I mange tilfelle skapte dette konflikt med flere sjokkerte forfatterere. Personlig synes jeg det var viktig trening, det viktigeste er tross alt at ideene kommer tydelig fram, og ikke at den personlige egoen pleies. De som opp gjennom tidene forstatte samarbeidet med Ted paa tross av den voldesomme nøyaktigheten, lærte utrolig mye.

Ted sitt politiske engasjement inkluderte faste rutiner som regjerte dagen hans, han leste tre daglig aviser- The Financial Times, The Morning Star og The Daily Express. "Det er nødvendigt å lese alle.... Dette er samtids historie" forklarte han med ivrig interesse. Skikkelsen hans var og å se på demonstrasjoner, alltid med Socialist Appeal i hendene, beveget han seg gjennom folke mengden.

Hans velkjente taler var fascinerende, de kunne vare i mer enn en time og trollbinde en forsamling med fakta, statistikk og argumentasjon ("Fakta, statistikk og argumentasjon er det som trenges" var hans råd om offentlige taler). Den ondartete og person angrep som preger en del sektarianske grupper, var ikke tilstede. Det som derimot preget hans taler var humoristiske innlegg som kunne bringe rommet til tårer av latter.

Han var spesielt intressert i marxistisk økonomi og filosofi. Artikler som "Will There be a slump? er et mesterstykke, mens The Marxist Theory of the State er et av få verk innenfor moderne marxisme som virkelig tilføyer teoriene til Marx og Engels noe nytt. Moderne vitenskap følgte han også nøye i utviklingen av, og formulerte blant annet et vesentlig utsagn som eg vil huske- at menneskets sinn "har endelig oppnådd en bevissthet om seg selv". Artikuleringen av filosofisk materialisme på et mer presist og vakker måte er vanskelig å forestille.

Den siste perioden

Ted var allerede 78 i tidsrommet rundt splittelsen med Militant, noe som tilsynelatende spilte ingen rolle for han. Han fortsette sitt reise program og taler fortsatte, en enorm prestasjon som beskriver bedre enn ord hans engasjement for saken.

Første varsel om hans forverring kom for et par år siden under et møte i London. Han stoppet plutselig midt i en tale, og det var først i ettertid at vi oppfattet at han fikk et slag. Til tross for en merkbar bedring signaliserte dette begynnelsen på slutten. En dedikert gruppe kamerater gjore alt de kunne for å hjelpe, men de klare tegnene om hans fysiske tilstand kunne ikke stoppes. Problemer forbundet med en operasjon for prostata lidelser, akselererte forverringen. Det ble skjeldnere og skjeldnere at han besteg tale stolen.

Til slutt var det nødvendigt for han å flytte til et pleiehjem på landet, i nærheten til Romford. Regelmessige besøk fra kamerater forsikret at han ble behandlet godt. I denne sammenhengen er vi spesielt takknemlig til Steve og Sue Jones. Savnet og lengselen etter politisk aktivitet var hans største bekymring i denne perioden. Nyhetene om framgangen med IMT i Venezuela var spesielt interessant: "Så vi lykkes, ting går bra?" "Absolutt Ted, det går veldig bra. Takket vaere deg."

Artikkler paa web siden om historien til bevegelsen stammer ifra interjuet jeg foretok i denne perioden. Til tross hans sviktende konsentrasjon og hukommelse, kunne det fortsatt være stunder med klarhet. "Om du møtte Chavez, hva ville du har sagt til han?" spørte eg han for et par uker siden. Det umiddelbare svaret var "Jeg ville rådet han til å gripe makten."

Siste gang jeg besøkte han var under feiringen av hans 93ende bursdag, han var betydelig svekket, og bar preg av at slutten var nær. I dagene etterpå snakket jeg regelmessigt med han på telefonen og avtalte å besøke han igjen fredag morgen. ønsket var at Manzoor Ahmed, en Pakistansk MP også ville komme. Det var siste gang vi snakket sammen..

Skjebnens kurs gjorde at det møtet aldri fant sted. Ted Grant er ikke blant oss lengre. Mannen som utførte så utrolig mye til forsvar for ideen til Marxisme, og som bærer æren, så og si, alene for å berget arven til Trotskyisme har forlatt dette stedet. Tapet av Ted er et uhyre tungt nederlag for alle som har lært, arbeidet og kjempet ilag med han i byggelsen av den revolusjonære bevegelsen.

Han representerte en bemerkelseverdig generasjon av revolusjonærere som reddet Trotsky's omdømme og som kjempet for oktober revolusjonen.  Programmet, teorien og metoden har han videreformidlet, det gjenstår for oss å bære det videre.

å sørge over tapet av Ted Grant er ikke i tråd med hans ånd, vi er vitne til bortgangen av et fremragende menneske, en god kamerat og en nær venn. Samtidig priser vi minnet hans ved å trappe opp vårt arbeid, og bygge den interasjonale marxist bevegelsen.

Ted Grant forblir en uerstattelig skikkelse, men iblant rekkene i den internasjonal marxistisk bevegelsen står det mange erfarne kadre klar til å videreføre hans ideer og metoder i praksis. Relevansen av ideene til Ted Grant er tydelig klare idag, globalt er det vanskelig for å argumentere det motsatte. Dette vitner om dens kraft og relevans, og er derfor rettferdigjørelsen av hans livsverk.