La ikke kapitalismen rasere kloden Norwegian Share TweetFolk har god grunn til å bekymre seg for den trusselen klimagassutslipp utgjør overfor klodens framtid. Arbeiderklassen, og spesielt den yngre generasjon, har god grunn til å demonstrere med Campaign against Climate Change 5. desember [en demonstrasjon i London], for å vise hvor lite de stoler på at toppmøtet i København vil gjøre det som trengs. [Toppmøtet var faktisk et stort steg tilbake.]Det er sant at klimaet ofte har forandra seg i jordas historie, men økningen i atmosfærisk karbondioksid, og akselerasjonen av denne økningen, er så å si enestående. Før den industrielle revolusjon var det 280 ppm (parts per million, milliontedeler) CO2 i lufta. Nå er det 430 ppm, og tallet kan stige til 550 før 2050. Karbondioksid kalles en drivhusgass fordi den fanger varme inne i jordas atmosfære som i et drivhus og bidrar dermed til global oppvarming. 'Optimistene' ser for seg at gjennomsnittstemperaturen kan stige med 2 grader Celsius fram til 2050, mens pessimistene ser for seg 5 grader. Det er ingen overdrivelse å si at klimaendring utgjør den mest katastrofale trusselen mot menneskets tilværelse.Vi har allerede lenge sett hvordan polisen og isbreene smelter, og som regel går det mye fortere enn den vitenskapelige konsensus hittil har spådd. Dette kan føre til en dramatisk økning av havnivået, noe som vil gjøre store kystområder ubeboelige. Uforutsigbare endringer i værmønster kan omgjøre store deler av jordas overflate til ørken. Dette vil i sin tur legge press på kapitalen om å hogge eller brenne ned regnskogene i jakten på jordbruksområder. Men regnskogene utgjør et karbonsluk, og etter hvert som de ødelegges slippes flere klimagasser ut, noe som forsterker prosessen. Det ser også ut som vi er på vei inn i en ny æra av masseutryddelser, idet menneskelig aktivitet ødelegger habitatet til tusenvis av plante- og dyrearter.Det er helt udiskutabelt at alt dette og mer skjer akkurat nå. Men vi sosialister ser ikke på det som uunngåelig. Det skjer fordi verden styres av kapitalismen. Kapitalismen er et system som drives av profitt. Selv om kapitalisten personlig bryr seg om miljøødeleggelser, kan han ikke gjøre noe særlig med det hvis han vil fortsette å være kapitalist.Faktisk har systemet utviklet seg til å bli totalavhengig av fossilt brennstoff, noe som har blitt skapt i jordskorpa over hundrevis av millioner av år. Det fins klare tegn på at vi allerede er på god vei mot 'peak oil', den globale produksjonstoppen, altså at vi har brukt opp halve oljen. Kapitalismen har prestert å sløse bort eoners oppsparte formue i løpet av et par århundrer. I samme slengen forurenser de jorda til det ubeboelige.Klimaendringene skyldes på ingen måte menneskenaturen som sådan. Økonomisk vekst i seg selv er heller ikke problemet. Problemet er kaotisk kapitalistisk vekst, vekst drevet av snevert profittmotiv og uten en tanke til noen større problemstilling. Det lønner seg ikke å ta vare på vår felles arv. På den annen side er at så å si alle verdens regjeringer storkapitalens villige redskaper. Det er derfor delegatene til København-toppmøtet bare vil krangle og snike seg unna, og ikke komme til noen enighet om de drastiske tiltak som trengs for å redde planeten.Selvødeleggelse ligger overhodet ikke i menneskenaturen. Tvert imot. I den grad det i det hele tatt går an å snakke om menneskenaturen som sådan er selvoppholdelsesdriften kanskje den aller viktigste drivkraften. Problemet er bare at det er ikke menneskene som styrer verden: Det er markedet. Hvis menneskene fikk lov til å bestemme selv ville de nok finne en løsning. Men avgjørelser tas dessverre ut ifra profitthensyn, ikke menneskelige hensyn. Hvis folket kunne planlegge økonomien demokratisk ville de sannsynligvis stemme for å bevare Jorda - vårt eneste hjem. Og selv om de stemte imot ville det iallfall vært deres egen feil og ikke en håndfull despotiske, uansvarlige kapitalmagnater. Den eneste løsningen på miljøkrisa er en planøkonomi på verdensbasis.For å avslutte med Marx: «Fra den økonomisk høyerestående samfunnsform vil enkeltindividenes private eierskap av jorden framstå som like absurd som menneskenes private eierskap av hverandre. Selv et helt samfunn, en nasjon, selv alle sameksisterende samfunn sett over ett, er ikke jordens eiere. De er kun dens besittere... som må nedarve den til oppkommende generasjoner i forbedret tilstand.»