Kasakhstan: protester mot gassprisene fører til opprør

Denne rapporten ble mottatt 5. januar, 2022 fra en korrespondent i Kasakhstan etter 7 timer, da internett lå nede. I løpet av natten har protestene, som begynte mot økende gasspriser, utviklet seg til et opprør som nå har ført til regjeringens avgang, den viser enda ikke tegn på å avta. Vi gir en norsk oversettelse av rapporten nedenfor, opprinnelig offentliggjort på marxist.com.

[Source]

En rekke byer i Kasakhstan opplevde store protester natten mellom 4. og 5. januar. Det startet med protester mot gassprisene i Mangystau nyttårsdagen, men begivenhetene er nå raskere og har et omfang tilnærmet et folkelig opprør. I Aktau og Aktobe har demonstrantene forsøkt å storme byens og de regionale akimats [administrasjons] bygninger. Alvorlige sammenstøt med sikkerhetspersonell fant sted i mange byer, hvor demonstrantene med hell avviste forsøk på å arrestere eller spre dem. Noen tilfeller av forsøk på å forbrødre seg med politiet har også blitt rapportert.

Situasjonen er mest intens i Almaty. Gatekamper fortsatte natten gjennom på forskjellige steder i byen, der politiet og militæret brukte varselgranater, tåregass og gummikuler. Dusinvis av politibiler ble brent, og noen videoopptak viser at demonstrantene har beslaglagt flere av hærens transportkjøretøy.

Kampen er ikke begrenset til gatekamper. Det har vært stans i arbeidet blant industriarbeidere ved store virksomheter, som fremsetter egne krav. Det er i ferd med å utvikle seg streiker blant arbeidere i olje- og gassindustrien i det vestlige Kasakhstan samt blant gruvearbeidere og metallarbeidere.

Regimet har reagert med en forsinket og nervøs kombinasjon av innrømmelser og ytterligere undertrykkende foranstaltninger. Utover et løfte om å senke gassprisene i Mangystau-regionen har president Tokaev avsatt regjeringen og annonsert en rekke tiltak, f.eks. innførelse av statlig regulering av prisene på bensin, diesel, naturgass og viktige matvarer. Han lovet videre at staten ville «overveie muligheten» for subsidier av husleie for sosialt utsatte husstander, «overveie nødvendigheten» av innførelsen av en nedfrysing av kostnadene til verktøy og … begynne å utarbeide en lov om personlig konkurs. Likevel insisterer Tokaev på at «prinsipper som unitarisme, lovens overhøyhet, respekt for eiendomsrettigheter og markedsøkonomi fortsatt er de viktigste i vår statspolitikk».

Men sammen med gulroten vifter den kasakhiske presidenten også med pisken og advarer om at han vil behandle det han har beskrevet som «terrorister», «så hardt som mulig». Det er erklært unntakstilstand i Almaty by, Almaty- og Mangystau-regionene samt i hovedstaden. Det er innført portforbud, og de viktigste mobile internettnetverkene, sosiale medier og meldingstjenester er fortsatt blokkerte.

Ingenting av dette har hatt den ønskede virkningen. Femte januar fortsatte sammenstøtene med fornyet intensitet i hele landet, de begynte tidlig om morgenen. Protestene har bredt seg geografisk til flere byer, og stormingen av lokalt administrative bygninger er gjenopptatt. I Almaty har demonstrantene brutt inn i byens administrasjonskontor, byens torg er fylt med lyden av eksplosjoner og skudd, og det er brann i bygningens første etasje.

Den spontant revolusjonære bevegelsen som er i ferd med å bli født foran øynene våre har for lengst overskredet de opprinnelige kravene vedrørende gassprisene. En av de mange listene over krav som sirkulerer via Telegram-kanaler og gruppechats, omfatter følgende punkter:

1. Regimeskifte.
2. Folkevalg i akim [by- og landsbyborgmestrer, regionale guvernører osv.] i hver region og by, folket skal selv få velge.
3. Tilbake til grunnloven fra 1993.
4. Sivile aktivister må ikke utsettes for forfølgelse.
5. Overførsel av makten til en person som ikke er involvert i det nåværende systemet, som ikke er en del av de eksisterende myndighetene, en person med revolusjonær lojalitet.

Slagord som kan høres i demonstrasjoner og i arbeiderkollektiver kombinerer sosiale krav (lønninger, pensjonsalder osv.) med politiske krav (presidentens og regjeringens avgang, rettferdige valg, en parlamentarisk republikk osv.).

Demonstrantenes utrolige besluttsomhet, deres fryktløshet og myndighetenes generelle maktesløshet er faktorer som bidrar til at bevegelsen har vært en suksess. Undertrykkelsesapparatet er ved å bli beseiret av demonstrantene på gatene. Regimet, som raskt mister resten av støtten den har hatt, våger ikke å gi ordre om å drukne protestene i blod, og inntar bare en defensiv holdning.

Men for å oppnå og konsolidere seieren må bevegelsen imidlertid få en mer organisert karakter – radikale grasrotbevegelser utvikler alltid egne demokratiske instrumenter til å lede og dirigere bevegelsen og stiller alltid deres egne ledere til rådighet. Borgerlige opposisjonspartier vil uten tvil forsøke å utnytte bevegelsen. Hvis det lykkes dem, vil de bare erstatte en bande oligarker med en annen, mens arbeidermassene fortsatt lider. Arbeiderne bør kun stole på egne krefter.

Den kasakhstanske arbeiderklassens egne erfaringer med kamp viser at de mest avgjørende, konsekvente og sterke eksempler på selvorganisering kommer fra arbeiderklassens egne rekker, som vist i Zhanaozen i 2011 og i siste års streikebølger, hvor en betydelig del av kravene ble gjennomført. Kun i arbeiderklassens kamp for reell makt – politisk som økonomisk – vil et rettferdig samfunn uten utnyttelse og undertrykkelse bli født: et samfunn med universell velferd og verdighet for arbeidende mennesker.

For revolusjonens seier i Kasakhstan!

For arbeiderklassens lederskap og et klassebasert program!

For sosialisme!