Et aksjonsprogram for arbeiderklassen Share TweetPandemien har satt verden på hodet og én kan si at den har innledet en ny epoke i verdenshistorien. Aksjemarkedene har krasjet og hele verdensøkonomien er rystet, pandemien har trigget en ny kapitalistisk krise. Det kapitalistiske systemet har vist seg å være uforberedt på koronaepidemien, til tross for mange advarsler og spådommer om scenarier med pandemier. Situasjonen har nådd et kritisk punkt i land som Spania og Italia, med overfylte sykehus, mangel på ventilatorer og mange dødsfall. Situasjonen er også ganske alvorlig i Norge. Over 4000 tilfeller er bekreftet, men foreløpig er det bare rundt et titalls dødsfall. Men situasjonen kan forverres – det er antatt at 1 av 3 nordmenn kan bli smittet – uten noen grep. Takket være tiår med innstramninger, startet på 1980-tallet, har helsetjenestene i Norge blitt kuttet. I årevis har vi lest om at sykehusene er underfinansiert og underbemannet, uansett farge på regjering – rødgrønn eller blåblå. I Norge har antall sykehussenger per innbygger gått ned med om lag 1,75% de siste ti årene, og er bare litt høyere enn for Italia. Det er også bare 800 respiratorer i landet. Italia har 3000 respiratorer, og der tvinges leger til å ta beslutningen om hvem som får én og hvem som ikke får.[Source]År med det som har blitt betegnet som små «osthøvelkutt» har vist seg å ha en mye større effekt nå enn i normale tider og viser innstrammingenes dødelige konsekvenser.Kapitalismen har brakt oss til kanten. Mens arbeidsledigheten har økt til depresjonsnivåer, er NAV overbelastet. Regjeringen har gitt mer penger til velferd, men velferdssystemet er i så dårlig befatning at NAV sier at de ikke en gang vet når folk vil kunne få disse pengene. Mens korporasjoner får milliarder, får velferd, og arbeidere bare millioner, det vil si, de får bare kapitalistenes til smuler. Regjeringen setter selskapenes interesser over arbeidernes, som føler effekten av pandemien og den økonomiske krisen desto mer enn de rike sjefene. Regjeringen, som i årevis har rettferdiggjort kutt med å si at det ikke er nok penger, ser ut til å ha funnet det magiske pengetreet og har åpnet opp lommeboken for selskaper og banker: Regningen hoper seg opp, hittil er den på 300 milliarder kroner. Spørsmålet vi må stille er: Hvem skal ta regningen?Under kapitalismen er det alltid arbeiderne som får regningen. Vi kan derfor ikke ha noen tillit til regjeringen. Deres rolle er å sikre profitten. Dette systemet truer for øyeblikket med å kaste oss ned i en avgrunn av arbeidsledighet, gjeld og død. Derfor krever vi et arbeidsprogram for å bekjempe COVID-19 og for å bekjempe kapitalismen, som er ansvarlig for at pandemien sprer seg i omfanget den har, og som nå truer millioner av liv. Programmet vårt er som følger: Umiddelbar innføring av sykefravær, karantene og foreldrepermisjon med full lønn. Nei til det foreløpig foreslåtte lønnskuttet for arbeidere som tjener mer enn 600.000 kroner etter 20 dagers permittering: Alle arbeidere må få en lønn å leve av under hele krisens varighet uavhengig av lønn. En plan for å garantere pensjoner til permitterte. Full lønn og sykepenger til alle løsarbeidere, frilansere og gig-økonomiarbeidere. De mest prekære lagene i arbeiderklassen skal ikke lide enda mer av denne krisen eller tvinges til å risikere liv for å utføre unødvendig arbeid. For en øyeblikkelig nedfrysing av lån (både avdrag og renter). Ingen skal måtte øke gjelden sin på grunn av denne krisen. For opprettelse av nabolagskomiteer for matutlevering! Reduser tiden utenfor ved å etablere en plan for levering av mat i hvert nabolag. For priskontroll på alle viktige varer for å hindre spekulasjon. Ethvert forsøk på spekulasjon eller hamstring fra selskap eller privatpersoner bør føre til umiddelbar ekspropriasjon eller at varene konfiskeres og omfordeles til de med beviste behov under nabolagskomiteenes kontroll. Fjerning av alle begrensninger på båndbredden, telefonkostnader, datagebyrer og andre økonomiske hindringer som hindrer folk i å kommunisere fritt. Frys internettkostnadene. Digital kommunikasjon og medier er avgjørende for kommunikasjon og informasjon mens folk er sosialt isolerte og mennesker må ha rett til kommunikasjon og informasjon under en slik krise. Umiddelbar dobling av lønnen til alle nødhjelpsarbeidere som kjemper mot krisen! Full anerkjennelse og sikkerhetsforhold for disse arbeiderne. Opprettelse av arbeidsutvalg på alle arbeidsplasser som er viktige for samfunnets opprettholdelse. Bekjemp arbeidsledighet! For en massekampanje med omskolering av permitterte arbeidere til å jobbe i underbemannede og akutte områder som helsevesen, velferd, dagligvarebutikker, matproduksjon, etc. og vasking av tomme fabrikker for å omstille dem til å produsere nødvendig utstyr som respiratorer, sykehussenger, etc. Disse arbeiderne må få dobbelt lønn og kortere arbeidsdag. Opprettelse av arbeidskomiteer og arbeiderkontroll for å sikre riktig opplæring, sikkerhet, etikette og til å fordele oppgaver og timer, etc. Nei til unødvendig arbeid! Ikke risiker arbeidernes liv for profitt. Alle ikke-essensielle bransjer må stanses umiddelbart! Arbeiderkontroll i disse bransjene for å sikre at ingen permitteres og at lønnen fortsatt utbetales. Eksproprier hoteller, herberger og tomme hus for å bekjempe hjemløshet. På sykehus har visse ikke-prioriterte pasienter som rusmisbrukere blitt sparket ut etter hvert som sykehusene ikke lenger har kapasitet. Vi må ekspropriere disse tomme boområdene og bruke dem for å holde hjemløse og syke trygge under krisen! For medisinsk bemanning av eksproprierte bygninger for å skape arbeidsplasser og sikre velvære for hjemløse og syke. Eksproprier sykehus under helsepersonalets kontroll. Gjeninnsett eventuelt permitterte ansatte, og la alle med kvalifikasjoner få jobbe. Budsjettene til sykehus i alle kommuner må økes massivt. Opprettelse av helsepersonellkomiteer for å sikre trygge arbeidsforhold, tilstrekkelig finansiering, tilstrekkelig bemanning og tilstrekkelige ressurser. Nødfinansiering til NAV. Ansett og omskoler arbeidsledige. NAV må transformeres til et organ for å bekjempe arbeidsledighet og å sikre arbeidernes levestandard. Nei til deporteringer av arbeidsinnvandrere Mange innvandrere har måttet forlate Norge eller sitter fast uten inntekt. De må få de samme rettighetene som alle nordmenn og få garantert full lønn. Hvis du bor i Norge, jobber i Norge, må du bli behandlet som en norsk arbeider uansett hvor du kommer fra! Ordentlige krisetiltak for studenter! Studenter må ikke få mer gjeld gjennom lån i en tid der arbeidsledigheten er historisk høy og hvor de ikke har midler til å betale. Studentene må få rett til dagpenger, uten noen prislapp knyttet til dem! Nei til bedriftspakkene! Milliarder av dollar er blitt pumpet inn i selskaper uten påvirkning på økonomien og arbeidernes situasjon. Ethvert selskap som trenger kausjon må åpne bøkene sine for å vise hvor mye penger de virkelig har, og hvis de går konkurs, må de nasjonaliseres under arbeidernes kontroll for å beskytte arbeidernes levebrød. Nei til løgnen om “nasjonal enhet”! Venstresiden må straks bryte med kapitalistenes regjering og ta VIRKELIG TILTAK for å beskytte arbeiderne. Det er ingen «enhet» mellom arbeidere og sjefene: Noen må betale for denne krisen, og hvis det overlates til regjeringen å ta det ansvaret, vil de legge regningen over på arbeiderne. For arbeiderklasseaksjon for å redde livene våre, jobbene og velværen vår! Nei til fullmakter og anti-demokratiske lover! Avvis Koronaloven! Nei til brudd på arbeidsmiljøloven og streikeretten! Nei til brudd på demokratiske lover! For opprettelsen av arbeiderkomiteer som svar på regjeringens forsøk på å angripe rettighetene våre og arbeidslovene. Hvordan betaler vi for alt dette? Eksproprier alle viktige næringer og banker under arbeiderkontroll for å sikre arbeidsplasser og å doble innsatsen i kampen mot coronaviruset. Kapitalistene legger byrden av krisen over på arbeiderne: Arbeiderne må ta kontroll over økonomien for å redde jobbene og livene sine. For en demokratisk sosialistisk planøkonomi for å bekjempe COVID-19, kapitalismen og for å skape et nytt samfunn fritt for økonomiske kriser.