CMR’S ERKLÆRING: REVOLUSJONEN HAR VUNNET EN VIKTIG SEIER

Denne uttalelsen ble utsendt fra våre venezuelanske kamerater i CMR, den revolusjonære marxistiske strømningen i Venezuela, kort etter folkeavstemningen hvor Chavez og den bolivariske bevegelsen vant en overveldende seier. Det er egentlig et overgangsprogram som tar sitt utgangspunkt i de konkrete forholdene i den venezuelanske revolusjonen, forklarer hvilke skritt som bør tas for å bygge videre på valgseieren, føre revolusjonen framover og stille spørsmålet om arbeidermakt og sosialisme.

Vi ser det og hører det allerede: Coordinadora Democrática og Bloque Democrático vil ikke anerkjenne nei-resultatet, og selv om sjefene deres i Washington sier de gjør det, oppfører de seg som om de ikke gjør det.

I seierens time kan vi ikke tillate oss selv å la oss bedras av de delene av borgerskapet som nå kommer fram og vifter med det hvite flagget. Dette gjenspeiler i virkeligheten bare deres svakhet og vår styrke. De gjør det bare for å få tid til å forberede nye bakholdsangrep, som dem de forberedte før, mot revolusjonære som Emiliano Zapata i Mexico eller Augusto César Sandino i Nicaragua, eller i vårt eget land i 2002, hvor Chavez benådet dem etter kuppet den 11. april.

Dette må heller ikke bli et røykteppe som dekker over ansvaret hos de elementene i regjeringen (ministre, institusjoner, guvernører, borgermestre, etc.), som har oppført seg på en byråkratisk måte. Disse menneskene har ført anti-arbeiderklasse og anti-folkelig politikk som er den samme som revolusjonens fienders politikk, for eksempel oppsigelsene av tusenvis av arbeidere, overtredelsene av kollektive overenskomster og av folkets rettigheter.
Seieren ble forberedt av folket, av blå- og hvitsnipparbeiderne i både by og land, med store ofre og bitre kamper mot de som utelukkende har sine privilegier på grunn av sine ledende posisjoner, og som har forsøkt å forhindre utviklingen av folkelig deltagelse i beslutningsprosessen og demokratiske valg av bevegelsens virkelige ledere.

Vi må dra nytte av denne seieren som ytterligere svekker de kontra-revolusjonære styrkene, for å føre revolusjonen framover ved å ta konkrete politiske, økonomiske og sosiale midler i bruk som vil slå grunnen vekk under føttene på det imperialistiske borgerskapet og deres lokale lakeier, og sette en stopper for plyndringen og utbyttingen og forhindre forberedelsen av nye farlige sammensvergelser.

Vi må gå mot seier. Det betyr at patruljene og UBE’ene (valgkampenheter; opprettet av Chavez for å vinne avstemningen i august, red. anm.) må omdannes til virkelige organisasjoner for revolusjonær politisk kamp. De må utgjøre kimen til den makten som vil erstatte de nåværende maktorganene som står i veien for et ekte demokrati hvor massene spiller hovedrollen.

Patruljene og UBE’ene må diskutere organiseringen av massemøter av alle de som støtter revolusjonen i hvert eneste fylke, hvert nabolag, hvert lokalområde, etc. Disse møtene må ha retten til å velge kandidater til de neste valgene. Samtidig må disse samlingene av alle de aktive elementene, patrulleros, medlemmer av bolivariske sirkler, misiones, etc., velge commandos, og den sistnevnte må være underlagt retten til tilbakekallelse av sitt mandat.

Disse framvoksende arbeidermaktorganene må også ta imot forslag fra nabolagene for å bestemme hvordan de kommunale, delstatlige og nasjonale budsjettene skal fordeles. De menige revolusjonære som utgjør patrullas og andre revolusjonære kamporganisasjoner må også velge delegater, underlagt retten til tilbakekallelse av sitt mandat, til en stor revolusjonær forsamling som må velge revolusjonens ledende krefter. Sistnevnte må alltid stå til regnskap for de revolusjonære forsamlingene og være underlagt disse forsamlingers rett til å kalle deres mandat tilbake.

Dette systemet med arbeidermakt, basert på arbeidernes og andre undertrykte lags demokratiske beslutninger, må reproduseres på alle nivåer. Studentene må demokratisere skolene sine og velge alle de utdannelsesmessige autoritetene. Enhver student, lærer, arbeider og ansatt må ha en stemme i utarbeidelsen av pensum og det må være gratis utdannelse for alle.

Disse patrullas og UBE’er er kimen til en ny makt som peker mot en virkelig arbeiderregjering, slik som det står i UNT’s stiftelsesdokument (den nye fagforeningen, red.). De må kjempe for utvidelsen av en gratis, høykvalitets helsetjeneste til alle mennesker; kjempe for å åpne alle arbeidsplassene som arbeidsgiverne har stengt, kjempe for å overta virksomhetene fra de arbeidsgiverne som truer med å lukke eller si opp arbeiderne og oppbygge arbeidermakt på arbeidsplassene, og på denne måten sette en stopper for overtredelsen av arbeidernes rettigheter og løse problemet med arbeidsløshet.

VI MÅ FULLBYRDE REVOLUSJONEN OG GÅ MOT SOSIALISMEN

Vi må utvikle revolusjonen og fullbyrde den for å løse de problemene som massene lider under. Historien viser oss at enhver revolusjon som stopper på halvveien vil bli beseiret (som det skjedde i Chile, Portugal og Nicaragua). Med en kapitalistisk verden i krise, hvor arbeidsløshet og utbytting tar til selv i I-landene, er den eneste måten som arbeidernes og folkemassenes problemer kan løses på å ta de følgende midler i bruk, såfremt vi baserer oss på de spirene til arbeidermakt som finnes, slik som patruljene og UBE’ene:

-Nasjonalisering av banksystemet under arbeiderkontroll

-Ingen tilbakebetaling av utenlandsgjeld; bruk i stedet ressursene til produktive formål: gi et solid grunnlag til økonomien som nå for tiden er totalt avhengig av oljeprisen.

-Nasjonalisering av de største industriene under arbeiderkontroll

-Nasjonalisering av intern og ekstern handel.

-Dannelse og organisering av selvforsvarsbrigader i hvert eneste nabolag, hver eneste arbeidsplass, bygd og landsby, for å opprettholde ro og orden og beskytte folket.

-Etableringen av arbeider- og folkemilitser for å forsvare revolusjonen mot enhver innenlands eller utenlands aggresjon.

-Nasjonalisering av de store mat- og transportselskapene, under arbeiderkontroll.

-Innfør arbeiderkontroll og -styring av PDVSA, noe som garanterer flertall av arbeidere i alle viktige maktorganer.

-Arbeiderkontroll over massemedia for å sette en stopper for den konstante kontra-revolusjonære agitasjonen i media, en kampanje som stadig fortsetter selv etter den klare seieren den 15. august.

-Militær opplæring til massene: “Enhver fisker, enhver student, ethvert medlem av befolkningen må lære å skyte, og det betyr et bevæpnet folk” (Hugo Chávez,: Aló Presidente, April 2004).

Alt dette kan kun gjennomføres ved at en virkelig arbeiderregjering dannes, grunnlagt på arbeidernes og folkets forsamlinger.
Sist men ikke minst er det nødvendig å bygge den revolusjonære fortroppen, som må forenes på den revolusjonære marxismens ideer. Disse ideene er det konsentrerte uttrykket av mer enn 150 års internasjonalistisk kamp. De er de eneste ideene som kan garantere revolusjonens seier, det vil si arbeiderklassens maktovertagelse.

For å nå dette målet er det nødvendig å gruppere de mest utviklede delene av arbeider- og folkeaktivistene og ungdommen sammen i en marxistisk kadreorganisation som kan gi revolusjonen et klart sosialistisk innhold.
Hvis du er enig med disse ideene, så kontakt oss! Vi kjemper for å skape en sterk revolusjonær marxistisk tendens som en integrert del av massebevegelsen, som, samtidig som den støtter den revolusjonære prosessen i Venezuela kjemper for å utvide den og gi den en sosialistisk karakter.
Start en CMR gruppe i ditt nabolag, landsby, arbeidsplass, skole eller universitet eller hvor du enn kan. Bli med oss! Sammen vil vi slåss for den endelige seieren!

Caracas, onsdag den 18. August, 2004.