Børsens oppganger og kapitalismens galskap

Mens den reelle økonomien har havarert de siste månedene har børsen nådd rekordhøye verdier. Kapitalismen er bare et kasino. Istedenfor børsens spekulasjon og lotteri trenger vi en rasjonell, sosialistisk planøkonomi.

[Source]

Kapitalismen befinner seg i sin verste økonomiske krise. De økonomiske konsekvensene utløst av pandemien er av en skala og størrelse som aldri har vært bevitnet før. Titalls millioner arbeidere har mistet jobbene sine over hele verden. Hele næringer, som turisme, tjeneste og luftfart, er desimert. Det er ingen retur til den gamle normaliteten.

Til tross for den forferdelige situasjonen har børsene økt kraftig de siste månedene. De globale aksjemarkedene har steget 6,7 prosent fra juli til begynnelsen av september – den største økningen på over tre tiår.

Tidlig i august var verdien på Dow Jones-børsen omtrent den samme som året før. Den 18. august hadde S&P 500 nådd rekordhøye nivåer, og hadde gjenopprettet alle tapene siden begynnelsen av pandemien.

Advarsler

Imidlertid er det noen tidlige tegn på en slutt på oppgangen. Mange investorer er med rette urolige over risikoen for at en boble kommer til å briste. Det finnes også en økende frykt for en stor krasj på det internasjonale aksjemarkedet.

Etter sommerens rekordhøye tall stupte amerikanske aksjer så sent som i begynnelsen av september. Aksjene falt spesielt kraftig torsdag 3. September. På slutten av dagen hadde Dow Jones-aksjemarkedet falt med 2 prosent, S&P 500 med mer enn 3 prosent og Nasdaq med 5 prosent.

Disse nylige nedgangene kan muligens være begynnelsen på en større kollaps – som man kan forvente av en spekulativ investeringsboble. Dette viser tydelig hvordan børsens bevegelser er helt forskjellige fra den reelle økonomien.

Spekulasjon

Grunnlaget for den reelle økonomien, under kapitalismen, ligger i produksjon og utveksling av varer – varer og tjenester skapt av arbeidere som deretter selges på markedet.

Det er bare i produksjon at verdier skapes, og ikke fra utveksling eller distribusjon. Sistnevnte kan bare omfordele verdier som allerede er skapt av arbeidet i produksjonen.

kjøp og salg av aksjer og verdipapirer er det Karl Marx beskrev som «fiktiv kapital». På denne måten kastes penger i sirkulasjonen, uten noen tilsvarende verdier – det vil si, uten vareproduksjon eller virkelig produktiv aktivitet.

Til slutt representerer ikke handel av aksjen noen utveksling av varer (det vil si verdier). Snarere er en aksje et krav på en fremtidig verdi; et krav på en verdi som ennå ikke er opprettet.

Marx beskrev hvordan drømmescenariet til kapitalister er å skape penger ut av penger: økonomisk alkymi, uten å måtte bry seg med menneskelig arbeidskraft, investeringer i maskiner eller til og med med noen produksjon.

Det er dette som børsen gjenspeiler – ikke økonomiens helse, men et korrupt casino for kapitalistenes spill.

Overproduksjon

I utgangspunktet er oppgangen på det globale aksjemarkedet et symptom på den enorme overproduksjonskrisen og overfloden på det globale markedet.

Kapitalistene sitter på fjell av penger. Men istedenfor å investere i produksjon, spekulerer investorene i eiendeler som for tiden er på moten – enten det er aksjer, boliger eller til og med gull og kryptovaluta.

Markedene, som allerede var i nedgang siden 2008-krisen, etter år med innstramminger og økende proteksjonisme, har krympet enda mer på grunn av koronapandemien.

Investeringer som tidligere var trygge og pålitelige, som statsobligasjoner, gir ikke noen gevinster i det hele tatt, på grunn av tusenvis av milliarder som pumpes inn i verdensøkonomien av de utviklede kapitalistiske landenes sentralbanker.

Ikke engang å legge igjen pengene på en bankkonto er et alternativ lenger. I flere år har renten vært på bunnivå, og til og med negative mange steder.

Alt dette kan høres absurd og irrasjonelt ut. Men dette er det logiske resultatet av kapitalismen – et system basert på profitt og konkurranse.

Monopol

Hvis vi titter nærmere på den seneste oppgangen, kan vi se den skjeve og motstridende karakteren til denne «høykonjunkturen».

I det store og hele har aksjemarkedsindeksen bare blitt presset opp av noen få store selskaper – spesielt de større teknologiselskapene som Amazon og Apple. De fleste andre aksjer har faktisk falt de siste månedene.

Motsatsen til disse IT-gigantenes slagkraft vistes allerede under børsnedgangen i begynnelsen av september. Frykt for en boble førte til et salg av IT-aksjer som satte Nasdaq på sine laveste nivåer siden mars.

I følge Fidelity Internationals beregninger står de fem største teknologiselskapene for omkring en fjerdedel av hele verdien på S&P 500-indeksen. De samme selskapene forventes å generere 41 prosent høyere inntekter i 2021 sammenlignet med året før.

Dette er en ytterligere refleksjon av tendensen til monopolisering under kapitalismen. Mens mindre selskaper kollapser, vokser de større multinasjonale selskapene i størrelse og kraft. Faktisk har Apple nylig nådd 2 milliarder dollar i markedsverdi, noe som innebærer at verdien har doblet seg over en toårsperiode.

Nasjonalisering

Kort sagt, mens arbeiderklassen har stått ut med et tiår med innstramminger og forverrede levekår så har den kapitaleiende klassen bare økt sine rikdommer og profitter. Og alt dette under en ødeleggende krise for folkehelsen.

Spekulasjonen på aksjemarkedet har ingen fordeler for samfunnet. Tvert imot, markedet er bare et stort kasino, der rikdommene som arbeiderklassen skaper blir sugd ut av parasitter og pompøse rikfolk.

Vi må kvitte oss med dette råtne systemet. Dette innebærer en nasjonalisering av de store bankene og finansieringsselskapene,samt ekspropriering av de store monopolene på aksjemarkedet – uten kompensasjon – for å bruke disse rikdommene til samfunnets beste: for alle, ikke for de få.